Om energiomstillingen
Regjeringen har siden de la frem den første utredningen om mulige fremtidige energiløsninger for Longyearbyen i 2018 hatt flere utredninger. Hovedårsaken allerede den gang var bekymringer knyttet til den tekniske tilstanden på kullkraftverket.
Justis- og beredskapsdepartementet fikk en risiko- og sårbarhetsanalyse av kullkraftverket fra Longyearbyen lokalstyre i starten av 2020. Analysen ble faglig vurdert av NVE. Rapporten støttet opp under at risikoen for avbrudd og store vedlikeholdskostnader øker med alderen til kraftverket.
Med bakgrunn i bekymringene iverksatte Longyearbyen lokalstyre i februar 2021 en utredning for å vurdere ulike alternative energiløsninger i en overgangsfase frem til ny hovedforsyning er på plass.
Parallelt med dette gjennomførte NVE, i samarbeid med med Thema/Multiconsult, vurderinger av ny hovedforsyning som overgangsløsning. NVE rangerte dieselalternativet som den klart beste av de tre vurderte alternativene. Dieselteknologien ga ifølge arbeidet gjort av både NVE og Thema/Multiconsult de største insentivene til energieffektivisering og bruk av andre fornybare energikilder.
Teknologien er velkjent, og det er en klar fordel at mye av kompetansen og infrastrukturen, som er en forutsetning for omstillingen, allerede er på plass i Longyearbyen.
Longyearbyen lokalstyre konkluderte således i august 2021 med at dieselalternativet var den klart beste løsningen i en overgangsfase.
Regjeringa har siden Svalbardbudsjettet 2021 satt som premiss at andelen fornybar energi skal være så høy som mulig, innenfor rammene av en forsvarlig forsyning.
Utdrag fra Svalbardbudsjettet for 2022
I Svalbardbudsjettet for 2022 heter det at kullkraftverket i Longyearbyen skal fases ut til fordel for et nytt kraftvarmeverk der man gradvis og forsvarlig faser inn mer fornybar energi.
Regjeringens forslag til rammer for en energiplan for Longyearbyen danner grunnlaget for at kullkraftverket avvikles til fordel for en sikrere og mer klimavennlig energiløsning. Løsningen skal baseres på et nytt krafvarmeverk i kombinasjon med fornybar energi og økt satsing på energieffektivisering.
En energiløsning basert på fornybare energikilder og diesel/multifuelteknologi er etter regjeringens mening den løsningen som gir høyest forsingssikkerhet, lavest kostnad og muliggjør en trinnvis oppbygging av en langsiktig, fornybar energiløsning for Longyearbyen. Utprøving av energilagrinsmuligheter lokalt bør inngå i dette.
Regjeringen har bedt Longyearbyen lokalstyre utarbeide en konkret energiplan i løpet av 2022. Premissene for planen er at fornybar energi skal fases inn raskest mulig med mål om at fornybare løsninger skal utgjøre hovedforsyningen. Energiforsyningen skal være i tråd med og støtte opp under klimamåla til Norge for 2030 og 2050.
Veien videre
Longyearbyen lokalstyre vedtok i mai 2022 lokalsamfunnsplanen- Longyearbyen mot 2033. Lokalsamfunnplanen bygger på FNs bærekraftsmål og i planen er det blant annet vedtatt mål om at:
- Longyearbyen skal ha stabil og tilstrekkelig energiforsyning, til en akseptabel pris for forbrukeren.
- CO2 utslippene fra energiproduksjonen i Longyearbyen reduseres innen 2030 med minst 80% i forhold til 2018-nivå og andelen fornybar energi i Longyearbyens samlede energiforbruk har økt betydelig.
- Energiforbruket til strøm og fjernvarme for byens totale bygningsmasse reduseres med minst 30% innen 2030.
Lokalsamfunnsplanen har også mål om at Longyearbyen skal være et utstillingsvindu for et grønt skifte ved at:
- Longyearbyen lokalstyre skal utarbeide en klima-, energi og miljøplan for Longyearbyen. Tiltak mot klimaendringer innarbeides i alle relevante planer og strategier
- Longyearbyen lokalstyre jobber for et raskt grønt energiskifte, og innen 2023 er det innført målemetoder for bærekraftig utvikling på et overordnet nivå
- «Smart Arctic City» - Longyearbyen lokalstyre skal bidra til en mer menneske- og miljøvennlig by gjennom satsing på og tilrettelegging for innovasjon, smarte- og energieffektive løsninger og Longyearbyen som en destinasjon for å teste ut (testinasjon) nye løsninger som bidrar til et bærekraftig grønt skifte.
- Longyearbyen lokalstyre legger til rette for, og stimulerer til, energireduksjon og et bærekraftig forbruksmønster
- Longyearbyen lokalstyre legger til rette for at enkeltpersoner og institusjoner kan styrke sine evner til å redusere klimagassutslipp og tilpasse seg klimaendringer.
- Longyearbyen lokalstyre styrker utdanning og bevisstgjøringen om klimaendringer i skolen og i lokalsamfunnet.
- Longyearbyen lokalstyre jobber systematisk med å samordne og kommunisere ut informasjon om hvordan innbyggerne best kan bidra til smart og bærekraftig utvikling
Energiplan
I Lokalsamfunnsplanen er syv av FNs bærekraftsmål pekt ut som satsingsområder de kommende 10 år. På samme måte som bærekraftsmålene henger sammen, henger også de to nye planene sammen. Temaplan for klima, miljø og energi er en overordnet plan som skal håndtere det store bildet. Energiplanen blir en mer spisset handlingsplan som skal svare ut bestillingen Longyearbyen lokalstyre fikk gjennom Svalbardbudsjettet.
Det er en nasjonal forventning om at Longyearbyen lokalstyre gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulerer til og bidrar til Norges klimamål for 2030 og 2050, med reduksjon av klimagassutslipp, økt miljøvennlig energiomlegging og at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning).
Temaplan for klima, miljø og energi
Temaplanen for klima, miljø og energi er en direkte oppfølging av nasjonale forventninger slik de framkommer av Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Temaplanen er også et virkemiddel for å redusere klimagassutslipp og skal være et plandokument som kan brukes som et underlag for alle beslutninger som involverer energibruk og klimaspørsmål. Underveis i planprosessen skal vi kartlegge klima- og miljøstatus og fastsette mål og strategier for hvilken retning lokalsamfunnet skal gå for å møte klimautfordringene.
>> Les mer om klima- og energiplanlegging (Miljødirektoratet)
Plan for energiomstilling (Energiplan Longyearbyen)
Premissene for energiplanen er at fornybar energi skal fases inn raskest mulig med mål om at fornybare løsninger skal utgjøre hovedforsyningen. Energiforsyningen skal være kostnadseffektiv og i tråd med og støtte opp under Norges klimamål for 2030 og 2050.
Longyearbyen lokalstyre (LL) har nå ferdigstilt arbeidet med en helhetlig energiplan for Longyearbyen. Energiplanen er en bestilling fra Regjeringen. I Svalbardbudsjettet 2021-2022 ba Regjeringen LL utarbeide en konkret energiplan for Longyearbyen i løpet av 2022. Premissene for planen er at fornybar energi skal fases inn raskest mulig med mål om at fornybare løsninger skal utgjøre hovedforsyningen. Energiforsyningen skal være i tråd med, og støtte opp under klimamålene til Norge for 2030 og 2050.
Lenke til Energiplan Longyearbyen, på lokalstyrets hjemmesider ligger her
Batteripark
Batteriparken er under montering og skal være i full drift i 2023. Batteriet, som blir ett av de største i Skandinavia, skal gi bedre forsyningssikkerhet, bidra til lavere driftsutgifter, redusere klimautslipp og legge til rette for fremtidens utslippsfrie energiforsyning på Svalbard.
Innkjøpet av batteriet er grundig utredet og markerer starten på innfasingen av ny utslippsfri energiproduksjon på Svalbard.
Enova bidrar med økonomisk støtte til prosjektet og Longyearbyen lokalstyre har innledet et samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, som skal sikre opparbeidelse av kunnskap og kunnskapsspredning.
Batterisystemet er satt sammen av seks containere på 6 meter (20-fot). Batterileveransen til Longyearbyen vil være den største arktiske leveransen hittil. Systemet har en effekt på 6 Megawatt (MW) og kan lagre 7 Megawatttimer (MWh), noe som gir en lagringskapasitet som er tilstrekkelig til å drifte byens strømforsyning i over en time. Det er langt mer tid enn det tar å starte dieselgeneratorene som i dag utgjør reservekraften til kullkraftverket. Samtidig er systemet en overgangsløsning frem til energiforsyningen blir helt fornybar. Etter planen skal batterisystemet være i full drift i 2023.
Fakta om SAFT
Batteriselskapet SAFT ble grunnlagt i Frankrike i 1918 og er i dag et globalt selskap som leverer batterier over hele verden. SAFT har tidligere levert batterier til isolerte samfunn i Arktis som for eksempel Canada og Alaska, men batterileveransen til Longyearbyen vil være den største arktiske leveransen hittil. SAFT har også tidligere levert batterier til mange av norskekystens fyrlykter. SAFT er i dag 100 prosent eid av energiselskapet Total.
Sol og vind
Norconsult AS har bistått Svalbard Energi med vurdering av potensialet for vind- og solenergi i Longyearbyen. Evalueringen viser at det er betydelige fornybare ressurser tilgjengelig, men at fysiske målinger kreves for å kunne vurdere om det er hensiktsmessig å bygge ut vindkraftverk her.
Modelleringer viser svært høye verdier for isdannelse på enkeltområder som er vurdert som potensielt egnede for utbygging av vindkraft. Som et neste steg planlegges det for å sette opp målemast med sensorer for å registrere vindhastighet og ising på aktuell lokasjon. Dersom energipotensialet er lovende og utfordringer rundt ising av for eksempel vindturbiner kan løses, kan vindkraft vurderes å inngå i Longyearbyens fremtidige energisystem. Et neste steg kan deretter bli å konsekvensutrede utbygging av vindkraft.
Tilsvarende vil det vurderes muligheter for bakkemontert solkraftanlegg. Her vil blant annet energipotensiale, plassering og spesielle arktiske forhold kartlegges og vurderes. I videre utredningsarbeid rundt sol- og vindenergi vil SEAS samarbeide med UNIS og Store Norske Energi.
Her kan du lese mulighetsstudien fra Norconsult
Svalbard Energi AS
Longyearbyens energiverk ble et eget AS fra 1. januar 2023 og skiftet navn til Svalbard Energi AS.
Longyearbyens energiverk gikk fra å være en integrert enhet i Longyearbyen lokalstyre til å bli et heleid AS under Longyearbyen lokalstyre. Oppgavene er de samme. Primæroppgavene er å sikre sikker energiforsyning til akseptable priser av strøm og varme til innbyggerne i Longyearbyen.
Endringene av organisasjonsform er som et resultat av statsbudsjettet for 2022 hvor staten setter krav om et regnskapsmessig og organisasjonsmessig skille mellom energiforsyningen og annen virksomhet i Longyearbyen lokalstyre.
Lokalstyret har fulgt opp kravet fra staten og besluttet høsten 2021 ny styringsform for energiområdet. Svalbard Energi AS er etablert. På våren 2022 ble styret valgt. Svalbard Energi AS skal produsere og distribuere strøm og fjernvarme til selvkost til alle kunder på en sikker og rasjonell måte.
Ansatte
Ansattes plikter, rettigheter og goder overføres til Svalbard Energi AS i sin helhet. På de områder hvor det er rasjonelt, relevant og kostnadsbesparende kan tjenester leveres av Longyearbyen lokalstyre. I dag gjelder dette blant annet HR-tjenester, IT-tjenester og sentralbord inkludert kundeveiledning m.m.
Gebyrer
Svalbard Energi AS skal produsere og distribuere strøm og fjernvarme til selvkost og gebyrregulativet skal, i henhold til Svalbardloven bestemmelser, besluttes av lokalstyret. Det betyr i praksis at selskapets forslag til gebyr skal først utarbeides av Svalbard Energi AS og deretter sendes som saksfremlegg til Lokalstyret, som fastsetter gebyrene.
Fakta
Energiverket i Longyearbyen har tidligere vært organisert både som AS og KF. Longyearbyen lokalstyre overtok ved etableringen i 2002 samtlige aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS (SSD) som senere endret foretaksnavn til Bydrift Longyearbyen AS (Bydrift AS). Bydrift AS ble i 2008 omdannet til Bydrift Longyearbyen KF (Bydrift KF). I 2013 ble Bydrift KF innlemmet i LLs virksomhet og aktiviteten i Bydrift KF ble da videreført i en sektor.
Hans Normann er daglig leder i Svalbard Energi AS. Selskapets styre består av styreleder Eirin Kjølstad og styremedlemmene Ivar Børseth, Steinar Eikaas og Cecilie Østerlie. Irina Sandmo stiller i styret som ansattrepresentant.