Bakgrunn for energiomstillingen i Longyearbyen

I Svalbardbudsjettet 2021-2022 ba Regjeringen Longyearbyen lokalstyre utarbeide en konkret energiplan for Longyearbyen i løpet av 2022. Premissene for planen var at fornybar energi skulle fases inn rasket mulig med mål om at fornybare løsningen skulle utgjøre hovedforsyningen. Energiforsyningen skulle støtte opp under klimamålene til Norge for 2030 og 2050. 

Regjeringen har siden de la frem den første utredningen om mulige fremtidige energiløsninger for Longyearbyen i 2018 hatt flere utredninger. Hovedårsaken allerede den gang var bekymringer knyttet til den tekniske tilstanden på kullkraftverket. 

Justis- og beredskapsdepartementet fikk en risiko- og sårbarhetsanalyse av kullkraftverket fra Longyearbyen lokalstyre i starten av 2020. Analysen ble faglig vurdert av NVE. Rapporten støttet opp under at risikoen for avbrudd og store vedlikeholdskostnader øker med alderen til kraftverket. 

Med bakgrunn i bekymringene iverksatte Longyearbyen lokalstyre i februar 2021 en utredning for å vurdere ulike alternative energiløsninger i en overgangsfase frem til ny hovedforsyning er på plass. 

Parallelt med dette gjennomførte NVE, i samarbeid med med Thema/Multiconsult, vurderinger av ny hovedforsyning som overgangsløsning. NVE rangerte dieselalternativet som den klart beste av de tre vurderte alternativene. Dieselteknologien ga, ifølge arbeidet gjort av både NVE og Thema/Multiconsult, de største insentivene til energieffektivisering kombinert med bruk av andre fornybare energikilder. 

Longyearbyen lokalstyret konkluderte i august 2021 med at dieselalternativet var den beste løsningen i en overgangsfase. 

I Longyearbyen lokalstyrets lokalsamfunnsplan 2022-2033 er det vedtatt mål å redusere CO2 utslipp fra energiproduksjon i Longyearbyen med minst 80% i forhold til 2018-nivå og at andelen fornybar energi i Longyearbyens samlede energiforbruk skal økes betydelig. 

Overgang til diesel; Det første steget i energiomstillingen

Longyearbyen var forsynt av lokalt utvunnet kull til kullkraft i over 100 år. 

Det første steget i energiomstillingen ble gjennomført i oktober 2023, da kullkraftverket ble lagt ned. Fra da har byens energiforsyning hatt diesel som energibærer. 

Svalbard Energi har siden overgang til diesel gjennomført en rekke tiltak for å styrke forsyningssikkerheten, forbedre økonomi og redusere påvirkning på miljø. En positiv effekt i perioden etter overgang til diesel er at det ikke har vært utfall (black-outs) av produksjonsanleggene, som det ofte var da kullkraftverket var i drift, og hittil er utslipp av CO2 fra energiproduksjon er sterkt redusert. 

Grunnlaget for Gruve 7 var å levere kull til kullkraftverket, og til industri i Europa. Etter at Lokalstyret sa opp avtale om kjøp av kull besluttet staten og Store Norske at en lang og stolt tid med gruvedrift i Longyearbyen skulle avsluttes. 

Energiplan Longyearbyen

Energiplanen ble levert januar 2023. Den beskriver forhold og tiltak rundt energiforsyning og energiomstilling i Longyearbyen. Blant annet beskrives behov for regulering gjennom lover og forskrifter, organisering og finansiering. Utgangspunktet er gradvis innfasing av fornybar energi, og at forsyningen dimensjoneres etter forventet behov. 

Energibærere, energilagre og produksjonsmidler vurderes mot hverandre og i samspill. Vurderingskriterier inkluderer egnethet i Longyearbyen, teknologisk modenhet, økonomiske forhold, virkning på lokalt miljø og klima. 

Oppbygging av fremtidig energisystem ble vurdert gjennom kjøringer i en simuleringsmodell (PyPSA) der input var faktisk, høyoppløselig etterspørsel med både varme og kraft. Tilbudssiden ble satt sammen av produksjonsteknologier, energibærere og energilagre. Faktorene ble detaljert med oppdaterte egenskaper som investerings- og driftskostnader. Det ble bygget scenarier for fremtidig energi etterspørsel basert på utsikter og bidrag fra de største lokale aktørene, og forutsetninger vedtatt av lokalpolitikerne. Simuleringsmodellen ga økonomisk optimalisert sammensetning av energisystemet i Longyearbyen basert på forutsetningene om reduksjon i klimautslipp og en robust og kostnadseffektiv forsyning. 

Oppsummert var hovedfunnene at: 

  • Ryggraden i et fremtidig energisystem i Longyearbyen er motorer med varmegjenvinning som kan levere etterspurte energimengder, toppet med hetvannskjeler for produksjon av tilleggsvarme til oppvarming av fjernvarmevann. Disse kan drives med ulike energibærere (multi fuel teknologi) som grønn ammoniakk i tillegg til diesel.   
  • Motorer gir fleksibilitet til å tilpasse forsyningen til endret etterspørsel, for eksempel redusert behov gjennom ENØK. 
  • Lokalprodusert vind- og solenergi kan fases inn i et fleksibelt energisystem. Vind er foretrukket av økonomiske grunner, men vindmålinger må på plass for å verifisere om det er egnet ved Longyearbyen. Er vind ikke egnet, blir konklusjonen bakkemontert sol. 
  • Energilagring avhenger av teknologi. For eksempel gitt produksjon av store mengder vindkraft om sommeren, vil geotermos kunne gi økonomisk attraktivt sesonglager for termisk energi, som heter ut lagret varme på den kalde årstiden. 

Energiplanen skisserte oppbygging av en trinnvis investeringsplan med innfasing av fornybar energi.  

Energiplanen beskriver i en viss grad detaljer rundt Longyearbyens energiforsyning. Dette kan brukes til å finne sårbarheter i kritisk infrastruktur, og er ikke hensiktsmessig å dele åpent. Det ble derfor besluttet at tilgang til energiplanen begrenses ved å fjerne den fra hjemmesiden.  

Tiden etter Energiplan Longyearbyen

I Svalbardbudsjettet 2022-2023 står det at når Lokalstyret har overlevert energiplanen til Olje- og energidepartementet (nå Energidepartementet) og Justis- beredskapsdepartementet, vil departementene og Lokalstyret sammen vurdere videre prosess med å få på plass en ny energiløsning. Denne bestillingen ble ikke effektuert. 

Regjeringen ønsker å styrke statlig kontroll med kritisk infrastruktur og i mars 2024 ga Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet Store Norske i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning av ulike alternativer for fremtidig energiforsyning i Longyearbyen, og en tilstandsvurdering av eksisterende infrastruktur. Svalbard Energi bidrar med kompetanse innen drift, utvikling og omstilling av energiforsyningen. 

Batteripark

Batteriparken har vært i full drift fra 2023. Batteriet, som er ett av de største i Skandinavia, skal gi bedre forsyningssikkerhet, bidra til lavere driftsutgifter, redusere klimautslipp og legge til rette for fremtidens utslippsfrie energiforsyning på Svalbard.

Innkjøpet av batteriet var grundig utredet og markerte starten på innfasingen av ny utslippsfri energiproduksjon på Svalbard.

Enova bidro med økonomisk støtte til prosjektet og Longyearbyen lokalstyre har innledet et samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, som skal sikre opparbeidelse av kunnskap og kunnskapsspredning.

Batterisystemet er satt sammen av seks containere på 6 meter (20-fot). Batterileveransen til Longyearbyen vil være den største arktiske leveransen hittil. Systemet har en effekt på 6 Megawatt (MW) og kan lagre 7 Megawatttimer (MWh), noe som gir en lagringskapasitet som er tilstrekkelig til å drifte byens strømforsyning i over en time. Det er langt mer tid enn det tar å starte dieselgeneratorene som i dag utgjør reservekraften til kullkraftverket. Samtidig er systemet en overgangsløsning frem til energiforsyningen blir helt fornybar. Etter planen skal batterisystemet være i full drift i 2023.

Fakta om SAFT

Batteriselskapet SAFT ble grunnlagt i Frankrike i 1918 og er i dag et globalt selskap som leverer batterier over hele verden. SAFT har tidligere levert batterier til isolerte samfunn i Arktis som for eksempel Canada og Alaska, men batterileveransen til Longyearbyen vil være den største arktiske leveransen hittil. SAFT har også tidligere levert batterier til mange av norskekystens fyrlykter. SAFT er i dag 100 prosent eid av energiselskapet Total.

Sol og vind

Energiplan Longyearbyen pekte på lokal produksjon av vind- og solenergi som antatt kostnadseffektive kilder til energi. Sol og vind antas å være relativt komplementære i årsproduksjon, ved at vindenergi dominerer i mørketida.  

Norconsult AS har bistått Svalbard Energi med vurdering av potensialet for vind- og solenergi i Longyearbyen. Evalueringen viser at det er betydelige fornybare ressurser tilgjengelig, men at fysiske målinger kreves for å kunne vurdere om det er hensiktsmessig å bygge ut vindkraftverk her.  

ved Longyearbyen er det sterke begrensninger på å igangsette tiltak som påvirker sårbar natur. Det betyr at områder som kan være ønskelig ut fra teknisk-økonomiske hensyn, ikke er gjennomførbare grunnet verneinteresser. Slik faller områder som Adventdalen ut, selv om de for energi og økonomisk kommer bra ut. 

Modelleringer viser svært høye verdier for isdannelse på enkeltområder som er vurdert som potensielt egnede for utbygging av vindkraft. Som et neste steg planlegges det for å sette opp målemast med sensorer for å registrere vindhastighet og ising på aktuell lokasjon. Svalbard Energi har derfor fått regulert et område på Breinosa til midlertidig sted for målemast. Masta vil få sensorer for å måle blant annet oppbygging av is og vindenergi. Dersom energipotensialet er lovende og utfordringer rundt ising av for eksempel vindturbiner kan løses, kan vindkraft vurderes å inngå i Longyearbyens fremtidige energisystem. Et neste steg kan deretter bli å konsekvensutrede utbygging av vindkraft.  

Tilsvarende vil det vurderes muligheter for bakkemontert solkraftanlegg. Her vil blant annet energipotensiale, plassering og spesielle arktiske forhold kartlegges og vurderes. I videre utredningsarbeid rundt sol- og vindenergi vil Svalbard Energi samarbeide med UNIS og Store Norske Energi.